Fargen kobolt har fulgt norsk håndverk i generasjoner. Den dukker opp i gammelt porselen, i glass, i malte detaljer på møbler og hus langs kysten. Fargen har en historie de fleste ikke kjenner til, og den startet et sted i Buskerud.
Blaafarveværket på Modum
Blaafarveværket var et gruveselskap og industribedrift på Åmot i Modum i Buskerud, som eksisterte fra 1776 til 1898. Verket utvant koboltmalm og produserte blå koboltglassmalt og koboltblått pigment.
Norges dominans på verdensmarkedet
På høyden av driften var Blaafarveværket ikke bare Norges største arbeidsplass — det var verdens ledende produsent av koboltblåpigment. Blaafarveværket var den største koboltprodusenten i verden. Over 1200 ansatte arbeidet ved koboltgruvene, og verket produserte 80 % av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet.
Kobolt er et sjeldent metall og opptrer nesten ikke i ren form i naturen, men danner en rekke forbindelser. Flere koboltforbindelser har kraftig blåfarge — noe man har utnyttet siden antikken til å farge glass og smykker.
Hva ble fargen brukt til?
Farven som ble fremstilt ved Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir, porselen og glassindustrien, og ble eksportert til blant annet Danmark, Holland og land i Asia. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller — dyrere enn sølv.
Blaafarveværket gav også en forsmak på velferdssamfunnet for sine arbeidere, med bolig, gratis skolegang til barn, pensjonsordning og helsetjenester.
Konkurranse og nedgang
For å drive en bærekraftig koboltdrift på 1700-tallet var det viktigste å ha en jevn tilgang på koboltmalm. Dette var ikke lett, og mange blåfargeverk svant gradvis hen etter å ha uttømt sine koboltressurser. Norges fordel var de enorme og rike forekomstene på Modum.
I 1889 måtte Blaafarveværket legges ned grunnet dårlige økonomiske resultater — i stor grad fordi syntetiske blåpigmenter etter hvert kunne produseres billigere andre steder. I dag er stedet et av Norges mest besøkte museer, og historien om koboltblått står igjen som et av de mer bemerkelsesverdige kapitlene i norsk industrihistorie.
En farge man kjenner igjen
Den dype, mettede blåtonen dukker opp flere steder i norsk malerkunst. Man kjenner den igjen i interiørmaleriene til Harriet Backer og Nikolai Astrup. Nå er den en av fargene i The Legacy, vår serie i leirgods inspirert av norsk historie og arv.
